Fv: Professor Page Moreau og førsteamanuensis Marit Engeset.  Foto: University of Colorado og HBV.
Fv: Professor Page Moreau og førsteamanuensis Marit Engeset. Foto: University of Colorado og HBV. Fotomontasje: Jan-Henrik Kulberg

LEGO påvirker kreativitet

Marit Engeset og Page Moreau har forsket på hvordan arbeid med strukturerte problemer påvirker kreativiteten vår.

Slik testet de:

Testgruppene bestod av til sammen rundt tusen bachelorstudenter fra University of Colorado og HBV.  Disse ble fordelt på forskjellige grupper og kontrollgrupper.

Studie 1:

En gruppe lekte fritt med LEGO-klosser («bygg hva du vil»),  mens en annen satte sammen en LEGO-figur, med bilde av hvordan figuren skulle se ut og oppskrift som forklarte hvordan det skulle gjøres.

De hadde også en kontrollgruppe som ikke lekte med LEGO. 

Deretter fikk alle en kreativitets-test, og en test som måler analytisk tenkning.

Sammenliknet med kontrollgruppen, gjorde de som hadde satt sammen LEGO-figuren det dårligere på kreativitetstesten, mens de som hadde lekt fritt ikke skilte seg fra kontrollgruppen.

Gruppene gjorde det imidlertid likt på den analytiske oppgaven. 

Studie 2:

I neste studie viser de at det er kunnskap om målet, som først og fremst reduserer etterfølgende kreativitet.

En gruppe fikk LEGO-settet og instruksjoner uten å se bilde av det ferdige resultatet.

En annen gruppe fikk se bildet, men fikk ingen instruksjoner.

En tredje gruppe fikk både bilde og instruksjoner

En fjerde gruppe lekte fritt.

Resultatene viser at de som fikk se bildet av den ferdige figuren, gjorde det dårligere på kreativitetstesten.


Studie 3:

I siste studie lot de en gruppe jobbe med strukturerte oppgaver, som å sirkle rundt bokstaver i en tekst eller fargelegge en figur.

En annen gruppe jobbet med kreative oppgaver, som å lage et bilde av figuren eller foreslå måter å forbedre et leketøy på.

Deretter skulle alle velge hva de ville gjøre i neste omgang: leke fritt med LEGO eller sette sammen en LEGO-figur etter instruksjoner.

Gruppen som hadde jobbet med veldefinerte oppgaver først, hadde mye større sannsynlighet for å velge å sette sammen en LEGO-figur. (økte fra 44 til 67%).

Tekst: Jan-Henrik Kulberg

I forsøkene var denne typen problemløsning representert gjennom LEGO-byggesett med detaljerte instruksjoner.  Funnene deres er interessante for flere enn oss som har LEGO-byggende barn i huset. 

- Både i forhold til skole og arbeidsliv er dette interessant ny kunnskap, sier førsteamanuensis Marit Engeset fra Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap ved HBV, Campus Kongsberg.  Sammen med professor Page Moreau fra University of Wisconsin og HBV har hun nylig publisert resultatene i det prestisjetunge marketing-tidsskriftet Journal of Marketing Research. 

Hva er det så de har funnet ut? 

Barndommens LEGO

Vel, la oss ta noen skritt tilbake, til vår egen barndom.  Det fantes en tid for mange av oss, da vi satt midt i en haug av legoklosser uten peiling på hva vi hadde lyst eller mulighet til å bygge.  Så satte vi i gang, fulle av iver og pågangsmot, og det ene tok det andre, og den ene klossen passet den andre, og til slutt hadde vi en bil, et fly, eller noe vi ikke helt visste hva var.  Men gøy var det, og vi skapte noe helt nytt ut av disse klossene.  Noe som ikke stod i noen bruksanvisning.

De moderne byggesettene

I forskningen til Engeset og Moreau kalles denne typen oppgaver "ill-defined problems".   Dette, i motsetning til "well defined problems", som kjennetegnes av et klart mål og en klar fremgangsmåte du må følge, for å oppnå målet.  

Et typisk eksempel på det siste er de moderne byggesettene fra LEGO, der alt er planlagt og beskrevet ned til minste detalj.  Har du som undertegnede sittet der med et LEGO byggesett av en Star Destroyer fra Star Wars, ja så vet du at det er best å følge instruksjonsheftet.  

Studiene til Engeset og Moreau viser at når vi jobber med slike strukturerte, veldefinerte problemer bruker vi en måte å tenke på, som begrenser vår evne til å være kreative etterpå.

Marit Engeset forklarer:

Mindsets = tankemønstre

- Det hele bygger på et solid funn i litteraturen om at såkalte mindsets (tankemønstre som brukes i en situasjon) blir tilgjengelige, og enklere å hente frem og benytte i nye situasjoner.  Vi viser at når man jobber med oppgaver som er veldefinerte, dvs. har et klart definert mål, og klare, velkjente metoder for å nå målet, så skaper dette et tankemønster som begrenser evnen til å være kreativ i påfølgende oppgaver som er mindre strukturerte.

- Det interessante er at det motsatte ikke er tilfelle.  De som jobber med åpne, udefinerte oppgaver der hverken mål eller metoder for å nå målet er kjent, gjør det overraskende nok ikke dårligere på etterfølgende analytiske  oppgaver, forteller Engeset. 

Målet begrenser mest

Studien avdekker at det er kunnskap om målet (dvs. en detaljert forståelse av hva som skal oppnås)  som begrenser kreativiteten, i større grad enn kunnskap om hvilke metoder som kan benyttes for å løse problemet.

- Vi viser også at det å engasjere seg i arbeid med veldefinerte oppgaver, påvirker hvilke typer oppgaver som foretrekkes etterpå. De som jobber strukturert med veldefinerte problemer, har mye større sannsynlighet for å velge nye veldefinerte oppgaver, fremfor ustrukturerte/kreative oppgaver  i senere situasjoner, forteller Engeset. 

Bilde av LEGO-brikker. Foto: Wikipedia

Hverdagen blir mer strukturert

Hun sier funnene er interessante både i forhold til skole og arbeidsliv:

- Hverdagen blir mer og mer strukturert,  og vi ser stadig flere produkter som engasjerer forbrukere i veldefinerte problemløsningsaktiviteter.  Et eksempel er de populære middagsproduktene du får på døren, der du kan abonnere på kasser med råvarer og oppskrifter. Et annet eksempel er alle "gjør-det-selv" produktene i butikkhyllene.

- I skolen legges det mer opp til å jobbe systematisk for bedre prestasjon på tester som PISA, og i arbeidslivet får vi i økende grad definerte "kvalitetsbeskrivelser", og definerte rutiner for hvordan oppgaver skal utføres. Våre studier viser at dette kanskje ikke er så positivt, for evnen til nytenking og kreativitet, sier Engeset. 

Journal of Marketing Research

Prosessen frem mot publisering i dette magasinet har vært lang, forteller Marit Engeset.

- Vi har jobbet med dette i 2-3 år nå, og den versjonen som publiseres er tredje versjon, med flere og andre studier enn de vi først hadde inne.

- Det er en veldig lærerik prosess, og ikke minst kvalitetssikrer det forskningen vår at tre dyktige reviewere og to redaktører diskuterer, stiller kritiske spørsmål og gir innspill til hva vi må, og kan gjøre for å sikre god kvalitet og påliteligheten til resultatene.

-Tidsskriftet er et av de fire beste innen hele marketingfeltet, og det er svært vanskelig å få noe antatt for publisering her.  Page er ansatt på HBV i 20% og har hovedstilling ved University of Wisconsin.  

- Hun har erfaring med å publisere i disse topp-tidsskriftene, noe som gjorde prosessen litt enklere for oss, ved at hun vet hva som skal til.  Samarbeidet har vært svært godt og lærerikt, vi har samlet inn data både i Norge og i USA, noe som styrker tilliten til at funnene våre holder i ulike kontekster, avslutter Marit Engeset.

Slik testet de:

Testgruppene bestod av til sammen rundt tusen bachelorstudenter fra University of Colorado og HBV.  Disse ble fordelt på forskjellige grupper og kontrollgrupper.

Studie 1:

En gruppe lekte fritt med LEGO-klosser («bygg hva du vil»),  mens en annen satte sammen en LEGO-figur, med bilde av hvordan figuren skulle se ut og oppskrift som forklarte hvordan det skulle gjøres.

De hadde også en kontrollgruppe som ikke lekte med LEGO. 

Deretter fikk alle en kreativitets-test, og en test som måler analytisk tenkning.

Sammenliknet med kontrollgruppen, gjorde de som hadde satt sammen LEGO-figuren det dårligere på kreativitetstesten, mens de som hadde lekt fritt ikke skilte seg fra kontrollgruppen.

Gruppene gjorde det imidlertid likt på den analytiske oppgaven. 

Studie 2:

I neste studie viser de at det er kunnskap om målet, som først og fremst reduserer etterfølgende kreativitet.

En gruppe fikk LEGO-settet og instruksjoner uten å se bilde av det ferdige resultatet.

En annen gruppe fikk se bildet, men fikk ingen instruksjoner.

En tredje gruppe fikk både bilde og instruksjoner

En fjerde gruppe lekte fritt.

Resultatene viser at de som fikk se bildet av den ferdige figuren, gjorde det dårligere på kreativitetstesten.


Studie 3:

I siste studie lot de en gruppe jobbe med strukturerte oppgaver, som å sirkle rundt bokstaver i en tekst eller fargelegge en figur.

En annen gruppe jobbet med kreative oppgaver, som å lage et bilde av figuren eller foreslå måter å forbedre et leketøy på.

Deretter skulle alle velge hva de ville gjøre i neste omgang: leke fritt med LEGO eller sette sammen en LEGO-figur etter instruksjoner.

Gruppen som hadde jobbet med veldefinerte oppgaver først, hadde mye større sannsynlighet for å velge å sette sammen en LEGO-figur. (økte fra 44 til 67%).